Nybegynner prøver seg på kjøkkenhage

[Grønnpia]

Jeg har endelig fått hus med en liten hageflekk og har lyst til å prøve meg på en liten kjøkkenhage. Det er ikke rare flekken vi har, så jeg har tigget til meg et par pallekarmer fra et byggfirma i nærheten og begynner i det små. Jentene og jeg har sådd litt forskjellig inne i små potter, og vi gleder oss veldig til å sette dem ut. Så langt har vi sådd agurk, gulrøtter, gressløk, vårløk og jordbær, og snart skal vi så blomkål, brokkoli, salat og løk. Noen urter er det også blitt.

Så lurer jeg på om noen har gode tips til hva slags jord jeg bør ha i karmen min, og hvor mye jeg trenger. Det er to karmer satt oppå hverandre. Hvor mye drenering bør jeg ha? Det kommer vel noen flere spørsmål etterhvert, men jeg skal snuse litt på forumet først og se om jeg finner det jeg trenger.

[Tua]

Jeg har selvsnekrede kasser (blir omtrent det samme), men ingen drenering. Tror ikke det er nødvendig. Har brukt kjøpejord i sekk blandet med jord fra egen hage, 1-2 uker før planting har jeg hatt på kukompost (fra kjøpesekk), en neve hønsemøkk (pellets fra sekk). Det har vokst bra hos meg, har gjødslet senere på sommeren også, da hønsemøkk og beinmel. Beinmel funker ikke om du har hund, de graver noe fryktelig når det er brukt. Lykke til

[Inkhuldra]

Mine pallekarm-erfaringer fra i fjor tilsier at det lønner seg med fiberduk i bunnen av pallekarmene, med oppbrett oppover på innsiden av "veggene", for å holde gress og ugress ute. Jeg erfarte også at én pallekarmhøyde var litt lite for enkelte planter med store røtter, og at jorda generelt tørket ut ganske fort (de få gangene det var sol). Skulle jeg gjentatt eksperimentet, ville jeg nok hatt to pallekarmer oppå hverandre. Når det gjelder jord, så krever pallekarmene ganske mange sekker. Jeg endte med å blande 50/50 med jord fra en haug hos naboen (han var bare glad til, han). Det var ganske leirblandet sandjord, og jeg kombinerte den med plantejord fra Hageland.

Det var utrolig mye regn i fjor, men jeg fikk kjemperesultater av plukksalat og dill. Reddik vokste også bra, setteløk (gul og rød, med en kilopris på 80 kr hos Felleskjøpet!) gikk elendig, squashplantene fikk bittesmå squash som nesten umiddelbart råtnet, purre ble det nesten ingen spiring av, jeg fikk 2 kjempegode blomkål av 8 planter, stilksellerien ble grei, tomatene sprakk, og det hele ble egentlig ganske miserabelt. Men det var pga syndefloden, ikke pga pallekarmene eller jorda.

[anitaH2]

Blomkål- og brokkoliplanter tar mye plass... De blir jo gode. Mye bedre enn i butikk. Men med unger ville jeg heller hatt fire jordbærplanter enn en blomkål.

[Mari_]

Billigjord du blander ut med jord fra hagen/kompost/sand eller husdyrgjødsel er greit. Lurer på om det går 3 sekker i hver karm, men husker ikke heilt.
Vet ikke om du har noen plen å klippe på, men penklipp som du legger rundt plantene holder både på fuktigheten og gjødsler samtidig. Om ikke du har så har sikkert en nabo noe du kan få.
Jordbærplanter er ikke dumt. En kan få tak i månedsjordbærplanter som bærer små bær heile seinsommeren

Hvis du trenger meir plass til plantene dine kan du også bruke murerbaljer som du feks får på Europris. Da kan du lage undervanningskasser og slipper å vanne så ofte

[Lene i Fredrikstad]

En pallekarm er 120cm lang, 80cm bred og 20cm høy = 192 liter. Så det går med ca 4 sekker pr. pallekarm

Jeg har kompost/hagejord nede i pallekarmene og ugrasfri kjøpejord på toppen.

[timanna]

Jeg tar den gamle jorda fra fjorårets krukker med sommerblomster, og har det i bunnen. Så har jeg litt kompost og kjøpejord på toppen. Det går fint!
Hvis jeg hadde unger ville jeg heller dyrket brokkoli og rosenkål enn jordbær - må jo lære unga at grønnsaker er godt!

[Grønnpia]

Tusen takk for svar! Pallekarmene er kommet opp og fylt med jord, og jeg har sådd reddiker, salat og vårløk. Jeg har også satt ned noen jordbærplanter og satser på å dyrke brokkoli og blomkål i murerbalje. Fire bringebærplanter har jeg også satt ned, sammen med to typer bjørnebær og en ripsbusk. Fikk fjernet det meste av en plante som tydeligvis en gang ble satt ned som prydplante, men som har spredd seg som ugress med enormt lange utløpere og skudd over hele plena. Det er kommet skudd på plommetreet, på rosebuskene og fjellsyrinen, og det spirer veldig i pottene vi sådde i innendørs. Nå kan sommeren bare komme!

[Arild]

Jeg har tenkt på hvor lurt det er å bruke kumøkk og spesielt hønsegjødsel til grønnsaker som salat, jorbær og slikt. Hvordan forholder man seg til det? Jeg har blandet inn litt hønsegjødsel tidlig på våren før planting, men hva med senere? Salat vil man jo helst ha ren.

[Grønnpia]

Jeg blandet ørlite kugjødsel inn i jorda, men turte ikke ta mer enn bare bittelitt.

[Mari_]

Hvis en forsiktig molder gjødsla ned rundt planta bør det vel ikke ha så stort å si? Hvertfall ikke på kugjødsla som nesten er som jord å regne (posegjødsel that is ). Hvis en da har plenklipp på toppen så ordner det seg selv, men på en annen side; trenger en å brukse husdyrgjødsel seinere i sesongen hvis en bruker plenklipp?

[sealte]

Jeg har tenkt på hvor lurt det er å bruke kumøkk og spesielt hønsegjødsel til grønnsaker som salat, jorbær og slikt. Hvordan forholder man seg til det? Jeg har blandet inn litt hønsegjødsel tidlig på våren før planting, men hva med senere? Salat vil man jo helst ha ren.

Er vel ikke no værre med kumøkk til grønnsaker enn til potet,bruker en kompostert husdyrgjødsel så er jo dette tilnærma jord i utgangspunktet,bøndene som bruker kumøkk til potet bruker jo 2-3 tonn per dekar.
Fersk hønsegjødsel kan være litt risikabelt siden det kan inneholde salmonella.

[Mari_]

Trur det er litt forskjell på konsistensen på den som bøndene bruker og den en får på poser

[gror i min hage]

kugjødsla i grønsakshagen bør få ligge i eit år før den blir brukt , da dør det fleste skadelige bakteriene ut , ecoli og lignende . så kompostert ku gjødsel er å anbefale dersom dette skal bli brukt i år. har småbruk sjølv og det er som regel alltid heste skit eller saueskit her som har fått ligget siden i fjor, så dersom dere spør så kan det hende bøndene har ein haug som ikkje er heilt fersk.

[froluf]

Hei. Ser det er litt prat om pallekarmer. Har noe erfaring her. Finner at det fort blir tørt oppi en pallkarm. ihvertfall om man stabler flere i høyden. Opplever at fuktigheten diffunderer rett igjennom pallboksene. Jeg liker den naturlige gråfargen de får etter lit eksponering til vær og vind så behandler de ikke. Kan males eller hvasomhelst på utsiden. Jeg liker å fore pallboksene med knoppeplast eller annen plastikk på innsiden. Ikke på bunn. Drenering viktig. Jo mer rotplass jo bedre for plantene tenker jeg= ingen duk i bunn. Skjær ut evt torvmatter og snu de på hodet. Legg så jord/kompost over. Spar duken til å legge mellom pallboksene med noe sand og heller oppå eller enkelt grus, sagflis, bark eller annet.

Når det gjelder kompost og gjødsel så gir jeg enkelte, som tomater, gresskar, purre alt de kan få. Jordbær liker ikke for mye nitrogen. For mye blader mindre bær. Jeg har flere sesonger tømt all kompost for etterkompostering i forte pallbokser og plantet squash og gresskar rett i dette. Bruker det så til mindre krevende planter året etter.

Så vil jeg presentere mitt våpen mot snegler. en kryssfinerplate. Den er ca 1x1 meter. Jeg legger den på plenen, i grønnsaksbeddet, hvorsomhelst. Så kommer sneglemann og legger seg der for dagen pga skygge. Jeg kommer forbi, snur plata og moser sneglene til plata. Dette sneglemoset er snaddermat for de andre kannibalsneglene og lokker til seg flere, og flerer, og flere som igjen blir most. Så er det min opplevelse at det etter hvert blir mindre snegler, og nesten ingen som kommer under plata. Borte? jeg flytter plata til en annen del av hagen og gjør det samme igjen. Igjen kommer det flere og flere snegler til det blir mindre og mindre. Bare jeg som opplever dette? Prøv og la meg få høre effekten av Frolufs snegleplate.

[Grønnpia]

Jeg spør litt mer jeg. Jeg har lyst på rabarbra, men hvordan får man tak i det? Frø? Ferdige planter? Man går på slang i fremmede bed og stjeler det man kan finne?