Jorddekking i grønnsaksbed

[Nienna]

I år skal jeg anstrenge meg litt for å dyrke grønnsaker på en smartere måte. Jeg skal dekke jorden for å stimulere mikrolivet, gjøre jorden varmere, og hindre uttørking. Og hindre ugress, selvsagt.
Plenklipp blir alltid nevnt som veldig bra å dekke med. Men hos oss går plenklippet tilbake til plenen. Tang vil bli samlet inn. Skal prøve å kverne den i en gammel fliskutter, eller kjøre over den med gressklipper. Hvis noen vet om en smart måte å finkutte tang på, vil jeg gjerne høre om den
Men hva annet ferskt materiale er det bra å dekke med når man ikke har gressklipp? Kan geitrams brukes? Før den setter frø, selvsagt. Skvallerkål og nesler har jeg også god tilgang på. Og tørt fjorårsløv. Dessuten kaffegrut, grønnsaksskrell og eggeskall fra husholdningen.

Hva mer? Setter pris på innspill, tanker og ideer

[Runegutt]

Hvorfor skal du kverne tangen?
Den holder godt på vann slik den er.

[Nienna]

Hvorfor skal du kverne tangen?
Den holder godt på vann slik den er.

Det har du rett i Men jeg tenkte at tangen også skulle gi gjødseleffekt, og at det da var et poeng at den var kvernet opp i mindre biter slik at den ble lettere brutt ned. Med andre ord, to fluer i et smekk. Jorddekke og gjødsel

[calypso]

Jeg mener det blir litt "motstridende tankegang" når man ønsker seg både jorddekke og gjødsling kombinert. Jorddekke ønsker man at skal fungere lengst mulig. Gjerne for å forhindre ugress. Når det nedbrytes er det ikke jorddekke lenger. At det også må være ganske fuktig for å nedbrytes spiller inn her. At nitrogen forbrukes i prosessen. Det er også svært vanskelig å ha noen som helst kontroll med hvor mye næring plantene faktisk får tilgang til i løpet av en slik prosess.

[Runegutt]

Hvorfor skal du kverne tangen?
Den holder godt på vann slik den er.

Det har du rett i Men jeg tenkte at tangen også skulle gi gjødseleffekt, og at det da var et poeng at den var kvernet opp i mindre biter slik at den ble lettere brutt ned. Med andre ord, to fluer i et smekk. Jorddekke og gjødsel

Prøv med tang fra tangvoll. Den burde være nært ideell

[Nienna]

Jeg mener det blir litt "motstridende tankegang" når man ønsker seg både jorddekke og gjødsling kombinert. Jorddekke ønsker man at skal fungere lengst mulig. Gjerne for å forhindre ugress. Når det nedbrytes er det ikke jorddekke lenger. At det også må være ganske fuktig for å nedbrytes spiller inn her. At nitrogen forbrukes i prosessen. Det er også svært vanskelig å ha noen som helst kontroll med hvor mye næring plantene faktisk får tilgang til i løpet av en slik prosess.

Ja, det er nok ikke alltid så enkelt som det kan høres ut når man leser om økologiske prinsipper og avfallsbed Men jeg skal gjødsle plantene som normalt, og det jeg bruker til jorddekke tenkte jeg skulle komposteres på stedet og komme plantene til nytte neste år.
Jeg får bare prøve meg frem og se hva som fungerer.

Runegutt: Er tang fra tangvoll tang som har blitt liggende å tørke i solen? Da er den sikkert lett å knuse

[Runegutt]

Tngoll, er der vinterstormer har samla all tangen fra i fjor. Ligger øverst på stranda.
Øverste lag er gjrene tørt, men lenger nedi er det blødt og under kompostering.På -70tallet brukte familien en hel del tang på potetene.
Fungerte udmeket som gjødsel.

I år skal jeg renske tangvollen på den lokale badestranda, til glede for badende og eg selv.
Skal kompostere en del, og bruke endel som jorddekke.

[blys]

Eg har tru på jorddekke som metode.
Når ein dekkjer må ein ha eit tjukt lag og fylle på etterkvart som det formuldar.
Det er vanskeleg å finne nok materiale. Hadde ein åker i fjor med jorddekke (kålåker)
som fungerte godt. Omtrent ugrasfritt og åker trengde ikkje vatning som åkrane utan jorddekke.
Aspargesåker har stått med dekke av tang sidan etablering. I år skal potetene få tangdekke.
Har tenkt å spyle vekk salt før eg brukar det.
Ugras kan brukast, men tørk plantene litt før du legg på, slik at det ikkje røtar seg. Graskløpp er mangelvare
også hjå meg (bioklippar).
Elles er det mykje plantedelar som kan brukast som dekke i staden for å hive det i kaldkompost.
Eg samlar mykje lauv som går som dekke/ jordforbetring.
Kjenner du ein bonde som har ein øydelagd rundball som ikkje kan nyttast som for, er det ypparleg som jorddekke.
Eg har ikkje brunsnegl, hadde kanskje vore meir skeptisk til jorddeke då.

[Nienna]

Takk for svar, Runegutt og blys Tang fra tangvoll skal jeg nok sanke. Det var en god ide. Jeg har en liten potetåker på gang i år, og poteter til forkultivering i drivhuset. Skal også ha en del kålplanter hvor jeg tenker at jorddekking må fungere godt. Og knollselleri og rødbeter har vel også godt av den ekstra varmen fra et godt jorddekke. Utfordringen blir å finne nok av plantemateriale som blir raskt formoldet.
Dessverre har jeg brunsnegler. Men de finnes uansett, og hvis de liker å sove under jorddekket er de i det minste lette å finne. Det sies jo også at snegler foretrekker visnende plantemateriale fordi nedbrytningen danner sukker. Kan jo alltids håpe at de heller vil spise det enn grønnsakene

[Runegutt]

Litt fra agropub
http://www.agropub.no/id/1914

[slettebo]

Har litt erfaring med gjødsling og jorddekke. Tang sanker jeg i sanke teiner som man normalt oppbevarer krabber og hummer i. Spyler deretter gjennom alt tang med rent vann, og klipper den opp med en elektrisk hekkesaks.
Deretter blander jeg dette i de øverste 20 cm av jorden i grønsaksbeddet (pallekarmer). Ugress kommer selvfølgelig, så bruk anbefalte planteavstander oppgitt på frøpakkene eller de ferdige plantene for å redusere plassen til ugresset, og luk ugress før det etablerer seg. Til ettergjødsling bruker jeg lupingjødsel og plenavklipp som jeg kjegler ned i jorden

Mengder jeg bruker:
10 liter tang (en pøs) pr/pallekarm standard størrelse
1 liter lupingjødsel gjennom sesongen

[Nienna]

Har litt erfaring med gjødsling og jorddekke. Tang sanker jeg i sanke teiner som man normalt oppbevarer krabber og hummer i. Spyler deretter gjennom alt tang med rent vann, og klipper den opp med en elektrisk hekkesaks.
Deretter blander jeg dette i de øverste 20 cm av jorden i grønsaksbeddet (pallekarmer). Ugress kommer selvfølgelig, så bruk anbefalte planteavstander oppgitt på frøpakkene eller de ferdige plantene for å redusere plassen til ugresset, og luk ugress før det etablerer seg. Til ettergjødsling bruker jeg lupingjødsel og plenavklipp som jeg kjegler ned i jorden

Mengder jeg bruker:
10 liter tang (en pøs) pr/pallekarm standard størrelse
1 liter lupingjødsel gjennom sesongen

Tusen takk for tips til eksakte mengder tang. Hørtes lurt ut å kutte opp tangen med hekksaks. Jeg har nå samlet ganske mye tang av alle slag fra fjæresteinene på Jæren. Ante ikke at det fantes så mange forskjellige arter Men tang er vel tang uansett fasong, så jeg regner med at alt gir like mye næring.

[Runegutt]

Men tang er vel tang uansett fasong, så jeg regner med at alt gir like mye næring.

Neida, så enkelt er det ikke
Både art og høstetid spiller en rolle.
Agropub anbefaler et tykkere lag med tang som dekke: 10cm
MEN dette er mellom radene.

[Nienna]

Men tang er vel tang uansett fasong, så jeg regner med at alt gir like mye næring.

Neida, så enkelt er det ikke
Både art og høstetid spiller en rolle.
Agropub anbefaler et tykkere lag med tang som dekke: 10cm
MEN dette er mellom radene.

Takk for opplysningen. Da får jeg sette meg bedre inn i ting og tang Foreløpig har jeg bygget opp avfallsbed hvor tangen jeg har samlet ligger sammen med kvist og kvast, og videre halvkompostert hageavfall fra kaldkompost. Topplaget er ferdig kompost.
Bør jeg kalke? Og hvis ja, er det ok med granulert kalk?

[timanna]

Blys, ikke skyll bort saltet fra tang som skal brukes til asparges. Det er strandplanter, de har ikke vondt av salt!

[calypso]

Det er ikke nødvendig å skylle tang for noen planter har Agropub målt seg frem til. Om den trekkes rett opp fra havet, bør den å et regnskyll. Jeg vasket tang på samme plass i åresvis, ikke mulig å se noe skader på gressplenen under. Det er mikroskopiske saltmengder det er snakk om.