Mikroliv

Kompost, samplanting, grønngjødsel og annen type gjødsel - mao. alt som gir grunnlaget for en sunn, frisk hage.

Moderatorer: toveve, AnnePåLandet, Villrose

Mikroliv

Innlegg Nienna Tor Apr 26, 2018 14:04

Hvor mye kan man bearbeide jorden i blomsterbed uten å forstyrre mikrolivet? Blir det f.eks forstyrret når jeg kantstikker bed og snur torven? Eller bruker greip
/lukejern for å vippe opp løvetann og annet ugress? Jeg planter tett, men før staudene vokser sammen blir det rom for ugress. Hvor mye er det egentlig nødvendig å rydde i bedene? Jeg har alltid fjernet tørre stilker på stauder som astilbe, kattehale, iris og dagliljer. Men er det egentlig nødvendig?

Vil gjerne høre synspunkter på temaet mikroliv i hagen. Hva vi som hageeiere kan gjøre for å få enda finere og mer miljøvennlige hager, med mindre arbeid :)
Nienna
Hagegal
Hagegal
 
Innlegg: 6989
Registrert: Fre Feb 18, 2011 19:11
Bosted: Rogaland H2

Re: Mikroliv

Innlegg Arild Tor Apr 26, 2018 15:51

Jeg vet det er mye snakk om å la jorden være, minst mulig bearbeiding, la naturen gjøre jobben,... Det er en sannhet med visse forbehold; ulike metoder fører frem og det ser unektelig mer ryddig ut når bedene er kantstukket og spavent. Fordelen med spavending er at kompost og naturgjødsel blandes inn med det samme, mikrolivet fortsetter sin jobb og meitemarken trives. Det er et annet mikroliv i kompost av oppmalt kvistkvast, kumøkk, etc, enn i jord som er overlatt til seg selv. I alle studier har den vist seg fordelaktig på både plantehelse og jordsmonn. Spavending og bearbeiding av jorden er kun en ulempe om du ikke vil gjøre jobben. Når årene går må bed ryddes og vi spar opp staudene, deler dem, omorgansierer og planter på nytt. Selv har jeg ikke sett ulemper ved årlig spavending av blomsterbed, men jeg vet det i årke som pløyes med maskin har vært studier som viser at for hard og dyp pløying har ført til næringssvinn og dårligere forhold. Tilfører man kompost og gjødsel trenger man ikke være redd for å fjerne fjorårets blader og stilker
Brukerens avatar
Arild
Turbobruker
Turbobruker
 
Innlegg: 3698
Registrert: Lør Mai 10, 2003 1:28
Bosted: Bergen

Re: Mikroliv

Innlegg Arild Tor Apr 26, 2018 18:51

Jeg masser alt for mye, hovedpoenget var at tilførsel av kompost forbedrer mikrolivet i jorden, spavending kan være en fordel for mikrolivet. Har man kompakt jord leiraktig jord er målet som oftest å få den løsere. Det er bedre mikroliv i bearbeidet jord og fjerning av ugress og vissent gjør ikke noe galt.
Brukerens avatar
Arild
Turbobruker
Turbobruker
 
Innlegg: 3698
Registrert: Lør Mai 10, 2003 1:28
Bosted: Bergen

Re: Mikroliv

Innlegg Vigdis Tor Apr 26, 2018 20:07

Jeg planter så tett i prydbedene at spavending ikke er mulig. Men det er sikkert lurt å tilføre ny kompostjord både der og i grønnsakbed. Jeg elsker å se BBC´s Monty Don spa sin herlige kompost utover. I tillegg kan man vel spa ned gamle planterester i grønnsakbedet, i det hele tror jeg nok på spavending i disse bedene.

I prydbedene er det vel mye snakk om estetikk, men i disse snegletider finner jeg det ikke gunstig med tykke og fuktige lag planterester i bedene. Jeg klipper eller brekker ned gamle stengler til ca 15 cm og jeg gjør det nå på våren. På den måten dekker jeg jorden godt hele vinteren og det tror jeg er viktig.

Så har jeg vanskelig for å tro at kantstell og luking kan skade mikrolivet inne i bedene. :)

ps Jeg tenker dette også er et spørsmål om hva slags jord man har og at kompakt jord ikke gir så mye liv.
Brukerens avatar
Vigdis
Svært skravlete bruker
Svært skravlete bruker
 
Innlegg: 1465
Registrert: Ons Jun 14, 2006 15:15
Bosted: Øvre Romerike. H4

Re: Mikroliv

Innlegg calypso Tor Apr 26, 2018 20:40

Graving i blomsterbed fører til luftigere jord, positivt forbådeplanter og mikroliver. Fjerning av alt avfall fra hagen er svært skadelig for mikrolivet, dette er jo næringen det lever av, som skal gjøres om til næring for plantene.
"Mulching" (dekking av all bar jord med planteavfall) er svært fordelaktig for både mikrolivet og plantene, - det gir næring til både mikrolivet og til plantene - det bevarer fuktigheten i jordoverflaten, helt livsnødvendig for mikrolivet, men dessverre også gunstig for sneglene. Men det er også gunstig for sneglenes naturlige fiender, - détte er viktig å huske på.
Ståle
Brukerens avatar
calypso
Hagegal
Hagegal
 
Innlegg: 12047
Registrert: Lør Aug 09, 2003 16:14
Bosted: Nøtterøy

Re: Mikroliv

Innlegg Nienna Tor Apr 26, 2018 22:07

Takk for gode svar og betraktninger :) Ingenting forlater denne hagen. Alt blir kompostert enten på stedet, eller i kaldkompost. Så før eller siden kommer det som var i bedene tilbake til bedene. Jeg skulle gjerne ha jorddekket mer med hageavfall, men så var det disse sneglene da. Hadde tidenes kamp i fjor, og den fortsetter i år. Så jeg får nok bare prøve å holde bedene noenlunde ryddige.
Litt graving kommer man jo ikke utenom i en hage, men jeg vil helst forstyrre mikrolivet minst mulig. Og helst legge til rette for at det skal trives optimalt :)
Nienna
Hagegal
Hagegal
 
Innlegg: 6989
Registrert: Fre Feb 18, 2011 19:11
Bosted: Rogaland H2

Re: Mikroliv

Innlegg Vigdis Fre Apr 27, 2018 10:49

Og så er det vel forskjell på hva man ´mulcher´med også. Jeg raker løv inn i bedene om høsten for å dekke. Når dette laget noen steder, i skygge helst, blir tykt og fuktig, er det kanskje bedre å erstatte med noe som er lettere og tørrere, oppklippete stengler kanskje eller blande disse med løv? Avklippet gress blir det aldri mye av her i haven fordi det meste går i plenen. Hvordan virker forvedete grener som er gått gjennom kompostkvern på mikrolivet?
Brukerens avatar
Vigdis
Svært skravlete bruker
Svært skravlete bruker
 
Innlegg: 1465
Registrert: Ons Jun 14, 2006 15:15
Bosted: Øvre Romerike. H4

Re: Mikroliv

Innlegg Arild Fre Apr 27, 2018 12:44

Jeg vet ikke så mye om mikrolivet i detalj, men en haug med oppmalte grener og kvist damper gjennom hele vinteren i mange minusgrader uten ekstra tilsatt nitrogen, så mirkoliv er der. Haugen var riktig nok veldig stor. Etter 2 år finner man meitemark i bunnen av den og det er den beste komposten jeg har hatt. Den har vært porøs, hold strukturen og plantene trivdes. Det enest var at den ikke holdt så godt på fuktigheten som kugjødsekompst og beste sort torv (her regner det som oftest nok). Naturen sørger for mikroliv selv, jorden er full av ulike typer bakterier, sopparter som starter jobben med det samme. Kompostert bark og flis er bedre enn ikke kompostert , man mistenker de feile mikroorgansimene lett kan komme i overtall i ukompostert materiale.

Det er kompostert kumøkk som tradisjonelt har fått mest omtale som optimal jordforbedrer, og et mikroliv som har ekstra mye av de nyttige variantene for plantene. Det er vist at rotutviklingen er bedre i jord tilsatt kugjødselkompost. Det må ikke forveksles med ukompostert kumøkk, selv om det vil ha en effekt også.

Det er preparater man kan kjøpe for å etablere tricoderma i røttene på nyplantinger. Det er en diskusjon om høyt fosforinnhold i jorden hemmer dem, og noen anbefaler å ikke bruke beinmel, hønsegjødsel, eller annen fosforrik gjødsel når man tar seg bryet med det. Studiene er sprikende, enkelte gjødselstyper med høyt forsforinnhold er tilsatt tricoderma som rotstimulerende. På den andre side, kompost, naturgjødsel og bearbeiding av jorden gir sunnere planter og friskere jord. I våt, kompakt, illeluktende jord der nedbrytingsprosessen har gått galt trives ikke plantene. Det er underlig lett å forbedre slik jord; sørge for drenering, blande inn litt sand, kompst, eventuelt skjellsand; og etter noen dager med spavending og lufting har man noe helt annet. Man kjenner det på lukten og plantene vil trives igjen. De verste tilfellene trenger nok mer enn et par dager, men det går ganske fort når man bearbeider jorden. I slike tilfeller hjelper det lite å overlate naturen til seg selv.

En av trendene man kan lese i disse dager er å tilsette jorden kjøkkenavfall, avføring fra hund, katt og kjæledyr man måtte ha, men det vil for mange øke de skadeligjørende delen av mikrofloraen lenge nok til at det merkes på planten. Det er bekymringsverdig å lese om hva enklete gjør og anbefaler, som man før gikk lange omveier for å unngå. Selv kaffegruggen kan gi problemer; for mye kan overvelde jorden, i hvert fall for en stund. Enkelte planter som pelargonium og små erteplanter vil direkte mistrives med kaffegrugg før jorden har fått et par uker til å bearbeide det. Rosene ser ikke ut til å merkes av det.
Brukerens avatar
Arild
Turbobruker
Turbobruker
 
Innlegg: 3698
Registrert: Lør Mai 10, 2003 1:28
Bosted: Bergen

Re: Mikroliv

Innlegg Vigdis Fre Apr 27, 2018 14:50

Så flott tilbakemelding på oppkuttet flis, Arild! Jeg må ta meg på tak og kutte flis. :mrgreen:
Brukerens avatar
Vigdis
Svært skravlete bruker
Svært skravlete bruker
 
Innlegg: 1465
Registrert: Ons Jun 14, 2006 15:15
Bosted: Øvre Romerike. H4

Re: Mikroliv

Innlegg Nienna Fre Apr 27, 2018 17:04

Det må jeg også, Vigdis :) Har en kompostkvern som blir brukt alt for lite.

Jeg hadde også i bakhodet noe jeg nylig leste om hvor viktig det var å ikke pløye i landbruket. Fordi det da slippes ut karbondioksid og nitrogen til atmosfæren og bidrar til drivhuseffekt. Og at man ved å dyrke uten å pløye binder karbon fra luften. Så jeg lurte også på hvor mye man kunne rote i hagejorden uten å slippe ut karbondioksid og nitrogen. Jeg vil jo gjerne gjøre det jeg kan for klimaet :)
Nienna
Hagegal
Hagegal
 
Innlegg: 6989
Registrert: Fre Feb 18, 2011 19:11
Bosted: Rogaland H2

Re: Mikroliv

Innlegg calypso Fre Apr 27, 2018 19:25

Morsom teori om fordelene ved å ikke rote i nedgravd kompost finnes under temaet "jordisering"
http://www.skurupsborren.se
(Disse teoriene er det svært få som tar alvorlig, men artig lesning er det)
Ståle
Brukerens avatar
calypso
Hagegal
Hagegal
 
Innlegg: 12047
Registrert: Lør Aug 09, 2003 16:14
Bosted: Nøtterøy

Re: Mikroliv

Innlegg Arild Lør Apr 28, 2018 13:22

Den ene avisartikkelen om jordisering er fra 1994, de har holdt på lenge? Jeg kan ikke si metoden frister. Har ikke menneskeavføring i åkre vært forbudt så lenge noen kan huske? Jeg reagerte litt på snurredassen første gangen jeg hørte om den, men det skulle bli til tørr, luktfri kompost. Jeg husker første gangen jeg leste om gress som mirakelgjødsel, det var i et hageblad og en svenske hadde fine selleriknoller å vise til. Flere år etter ble jeg gjort oppmerksom på at det var en syk gammel hashrøyker som ikke orket å holde hagen sin som før, men han klarte å gjøre det beste av situasjonen. En del av metoden var å dra opp ugresset og la det ligge. Jeg mistenker den har bredd seg i litt for stort omfang, men entusiasme er der :lol:
Brukerens avatar
Arild
Turbobruker
Turbobruker
 
Innlegg: 3698
Registrert: Lør Mai 10, 2003 1:28
Bosted: Bergen


Gå til Økologi i hagen

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest