Hva er årets prosjekter i hagen?

[Nienna]

Veldig kjekt å følge med på hvor fint det blir hos deg Jeg ser det for meg med ramblere og kanskje noen storblomstrede klematis. Jeg er ve!dig glad i hage med mange rom. Du er heldig som har utsikt til sjøen som du kan ramme inn. Her er det ikke engang et lite fjell i syningom Men åkerlandskap gir jo også dybdevirkning, så jeg skal ikke klage.

Du har også en veldig fin blåregn som sikkert vil være med på å fylle himmelrommet Jeg hadde en som forsvant mellom eføy, montana rubens, og en gullregn Vossii som jeg plantet for 'sikkerhets skyld'. Sånn er det å være maksimalist . Men det er faktisk liv i stammen som også er blitt ganske tykk. Hvor greinene er blitt av er det bare fuglene som vet.

All jord blir prima når den bare får luftet seg litt, og mikroorganismene får gjøre jobben sin. Det er bare å gønne på - som reklamen og ungdommen sier - med all slags hageavfall så lenge det er med kvist som gir luft mellom lagene. Å bygge jord er noe av det mest meningsfulle og grunnleggende hagearbeidet jeg kan tenke meg.

Bra at du har reddet såpass mye av busker og diverse fra hageomveltningen. De henter seg nok inn igjen med litt godt stell.

Ja, katter betrakter alle nyspadde bed som eksklusive toaletter, tilrettelagt kun for dem Det er likevel umulig å bli skikkelig sint på dem.

[Erik N]

Ja, det med jorda skal jeg ta opp et annet sted. Bare sånn i forbifarten skal jeg nevne at jeg foretrekker å la den jorda som er her få jobbe seg inn i eventuell ny jord. Akkurat nå har jeg måttet ta det helt annerledes, for å få det unna og kose meg med finishen. Å "lage" grobunn tar veldig lang tid, og av og til har en ikke tid til å vente.
Som du sier har jeg et ganske unikt utgangpunkt med en vegg som er dønn åpen ut mot fjorden. Skjerminga blir derfor mot sør og nord, om en har huset som skydd mot vest. På motsatt side er ikke vegen (i vest) egentlig problemet, men institusjonen på andre sida. De har bevisst bygget verandaer som skal ha sjøutsikt (og formiddagssol), men får som ekstrapremie oss i fugleperspektiv. På den sida hadde jeg før ei rekke busker som danna en slags hekk. De blomstra til litt forskjellig tid og hadde litt forskjellig vokster, men danna på sin spraglete måte en intimitet vi nå mangler. I første rekke skjermer jeg nå østsida av huset, med "vegger" slik som den jeg har avbilda. Ettersom jeg har klynger og rekker av trær og busker lenger unna, vil jeg ikke ha veggene hele, men primært bare i en to meters høyde. Derfor er Blåregnen utgangspunkt, og tilplanting av klatreroser og klematis det neste trekket. Blomstrende busker er et must for meg. Samma om de ikke blomstrer hele tida, men skiftningene gir meg akkurat de bruddene jeg trenger for at det ikke skal bli for "kjedelig". Det er som med "nytteplanter", slikt som skal høstes, som en kan spise av, slikt som skal vøles og passes på, og så får en belønninga jamt og trutt.
Med Queen Elizabeths rosa, Grand Awards røde, Lykkefunds hvite, og klematisens pluss Blåregnens blå, er jeg sikra en viss palett. Fra før av, på husets sørvegg, har jeg to klematiser i rosa. Jeg er veldig glad i rødt, men strengt talt mangler jeg vel gult i dette? Med det svært fuktige klimaet, og mulig vind, kan jeg da tenke meg en gul rambler (rambling?) rose. Om jeg har forstått dette rett, er ikke "rambler" knytta til sort, varietet, men til vokster, altså hvordan de gror. Det jeg derfor ikke veit, er om slike enkle, ikke-fylte, roser, klarer seg bedre, fyller himmelen mer, enn de tunge, fylte.

[Nienna]

Ja, ramblingen er knyttet til voksemåte. En ramblerrose kan bli ganske mange meter, og de passer til å vokse opp i trær og på alle slags pergolaer. Greinene er lange og smidige og trenger ikke oppbinding. Blomstene er mange og små, enkle eller fylte, og de ødelegges ikke av regn. Alchymist har større blomster som varierer i gult, orange og rosa. Den regnes som en rambler, men ikke av de som blir lengst. Men det finnes også gule ramblere. Det har jeg ikke, men det står en gul rambler på ønskelisten min Skal se om jeg finner navnet på noen.

Jeg synes også at blomstrende busker er et must i hagen. De skaper vegger og rom, og gir ly til fuglene. Variasjon er viktig i hagen, synes jeg, og blomstring fra tidlig vår til sein høst.

[Erik N]

Ja, da smalt hagedilla inn att! Jeg fant ut at det var rosesalg på Plantasjen, og har funni ut at det frekventerer gartnere rundt ute blant blommorna på Birkeland. Jeg veit ikke, men det er stas å gå rundt der! Ikke for det, både i Gravdal og i Hageland på Askøy, og på Litlesotra, og mange andre steder er det fint. Men jeg syns altså det er bra å kunne snakke med noen - samtidig som jeg ser. Jeg har jo, i både befippelse og lett blomster-rus, snakka til andre handlende, men - ja - det er jo de som rygger tilbake. En slik underlig gråsprengt i nyarva joggebukse og ettelleranna allværsaktig påslengt, intens og lettere påseila av alle inntrykka, kan virke frastøtende. Eller ikke det, kanskje, men overveldende? For det er dette som er min rus, asså! Andre rusmidler nyter jeg ikke. Ja, bortsett fra båt da, men det er en annen tråd, et anna forum.
Jo, så jeg var der da, og hadde allerede hamstra inn to klatrere per nett. Først henta jeg dem som allerede var betalt, en gul klatrerose "Golden Climber" og en "New Dawn". Den første fordi den er gul, den andre fordi mora mi hadde en slik, og i flerfoldige telefonsamtaler over fjellet, handla det om den. Om New Dawn-rosa til mora mi, som sto midt foran huset, med utsikt over Mjøsa og Skibladnern, om at den var gjødsla og klippa slik og slik, og blomstra overstrømmende i rein takksemd!
Så den måtte jeg ha!
Deretter, etter å ha plassert disse i bagasjerommet, og konstatert at de sto litt utrygt, og at det var plass til flere, rusla jeg ut i salgsarealet på baksida.

Da jeg kom hjem, hadde jeg ni roser i bilen, og egentlig bare to hull å fylle...

Nå erstatter jeg klematisen ("Multi Blue") med ‘Golden Climber’. Denne klatrerosa kan bli ganske stor, og skal møte Blåregnen fra nord og Lykkefund fra øst. Forhåpentligvis vil de blande seg bra oppi lufta. Det er god tid, og bygging av ymse i trevirke er min andre dille, så om det skorter på vokseplass, bygger jeg gjerne ut reisverket. Klematisen har jeg tenkt å plante inntil milleniumstreet mitt, ei eik jeg henta som nøtt i Normandie sommeren 2000. Det er ganske kult, egentlig, og skulle de ikke trives i lag, er det vel eika som vinner. Det lever jeg godt med! Det bedet som eika er planta oppi har inneholdt mye rart, og jeg trur og håper at de mest verdifulle ser snittet til å vinne kampen om tilværelsen, sjøl om jeg hiver på alt mulig av rusk og rask og fanteri.
De andre klatrerne, nevnte 'New Dawn', samt ‘Paul’s Scarlet Climber’og 'Climbing Snow Princess', skal jeg ha stående til jeg er ferdig med å lage til ei bue eller noe slikt mot parkeringsplassen. Den er akkurat like vakker som slike parkeringsplasser en finner nær skiløyper i fjellet - på sommerstid. Innsprengt i fjellet, med oljegrus som dekke og rufsete kanter av avslitt plantedekke. Den er sjølsagt fryktelig praktisk og har en teoretisk plass til biler, tilhenger - kanskje i framtida garasje og sykkelstativ, og terracottapotter med noe nålete som ser livaktig ut. Det er bare ikke særlig pent. Jeg skal skjule den sett fra hagen. Hvordan veit jeg ikke, men trur jeg trenger tre klatrende roser for å få det til. Ja, i hvert fall har jeg rosene!
Så er det både klase- busk- og stilkroser. De planter jeg der det er djupt nok.

Jeg overfyller åpenbart denne "Hva er årets prosjekter i hagen"-tråden, men på sett og vis er det greit å filosofere litt, sludre litt akkurat her. For det er jo årets prosjekt, dette her. Gjenoppliving av hagetrangen!

[HeidiT]

Jeg synes det er artig å lese disse innleggene, selv om jeg ikke har kommentert så mye

[timanna]

Jeg mister liksom litt «piffen» når innleggene er så lange ...

[Erik N]

[Nienna]

Ser du har laget din egen tråd Og ville bare si at jeg tror det er vanskelig å beskrive hageprosjekter i få ord. Så da følger jeg deg videre der

[Erik N]

Det var fint, Nienna! Jeg fikk fryktelig mye igjen for de orda du mynta på meg, mitt, hagen min, min masete og skravlete egosentrisme til tross. Nå er det jo fordi "Hagegal" skal være for de skravleglade, og at Hagepraten er nede for telling, og på Facebook er det så enormt mye pussig, at jeg sokna hit: For å tyte, mase og skrive lange sære monologer om hage, så da er det jo, strengt talt, merksnodig å lese en bemerkning om at noen har lest et langt innlegg, og så finner ut at det var så langt at vedkommende syns det ville være fint å skrive det, at det var for langt asså. Osv. Men nå er jeg jo blitt voksen, så da får jeg starte oppatt att der - rett borte i høgget. Det blir jo, sjølsagt, akkurat like mange bokstaver og ord der, men mer frivillig, liksom?

[Nienna]

Takk Jeg har lest mye av det du har skrevet på Hagepraten også. Jeg liker å lese, og har ingenting i mot lange utredninger, og filosofiske betraktninger om både hage og livet for øvrig.

[Martin]